Turning over a new leaf, del 1.
PersonligVet det blir mange engelske navn på innleggene mine dere, men syntes det klinger så mye bedre. Hihi.
Dette innlegget er langt, og kanskje ikke så leservennlig hele tiden, men jeg måtte få ut litt tanker. Er så mye som svirrer nå og det hjelper å få litt av det ut. For en gangs skyld vil jeg blogge ett innlegg for min egen del uten å tenke alt for mye på lengde og om dere kommer til å like det.
Søndagen har på en måte vært ett lite gjennombrudd for meg. Jeg har vært perfeksjonist i omtrent alt jeg gjør så lenge jeg kan huske, noe som sliter meg veldig ut. Det er bra og være perfeksjonist på noen ting tror jeg, men ikke på alt. Jeg vil ikke gå for mye inn på alt det her på bloggen fordi det er veldig personlig og er ting jeg sliter med. Føler det blir å vise svakhetene mine og problemene mine til verden, uten at jeg får så mye ut av det. Men jeg vil allikevel fortelle dette, fordi jeg har tenkt mye på det og fordi det var ett lite gjennombrudd for meg.
På søndag hadde vi en stoooor skoleoppgave, den siste vi skal ha i faget Medier og Kommunikasjon i år. Eller, vi har hatt oppgaven den siste uka, men på grunn av all cheerleadinga hadde jeg bare mulighet til å gjøre den på søndag. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om skolen lenger, jeg er så umotivert. Sånn har det vært lenge. Allikevel har jeg vært perfeksjonist i alt jeg gjør på skolen og brukt lang tid på alt jeg leverer selv om jeg egentlig ikke bryr seg så mye. Jeg bare klarer ikke å la være. Siden jeg er umotivert har jeg ofte levert etter tiden, men det jeg har levert har alltid vært bra.
Jeg er en person som tar ting fort og som er ganske god på å skrive innleveringer og rapporter. Grunnen til at jeg forteller dere det er for at dere skal skjønne hva jeg prater om. I fagene jeg er god, kunne jeg nok ha fått en 4′er selv om jeg hadde tatt det litt med ro og ikke jobbet så hardt med alt jeg leverte. Ikke i alle fag, men i en del. Allikevel har jeg følt at 4′er i ett fag ikke er bra nok, siden jeg vet at jeg kunne ha klart mer om jeg hadde brukt tid på det. Dette har vært veldig slitsomt for meg. Jeg vet at jeg kanskje burde jobbe hardere med skole fordi jeg kunne vært veldig veldig god, men det er andre ting jeg heller vil prioritere og for min egen del har det ikke så mye å si om jeg får en 4′er eller en 5′er faktisk. Kanskje noen hater meg for det og for at jeg tar det så lett, men jeg har vært lei skolen i over ett år og så lenge karakterene mine i år er nok til å få meg inn på den linjen jeg vil inn på neste år, har det jo faktisk ikke noe å si etter det. Men for andre sitt inntrykk på meg, føler jeg at det har mye å si. Og derfor har jeg ikke klart å la være å bruke mye tid og krefter på skolearbeidet. Noen ganger skulle jeg ønske det var litt lettere for meg å føle at det er greit å ikke være best i alt. Men det er noe som har vært der lenge og som jeg sliter med, den perfeksjonist greia.
Tilbake til søndagen. Skoleoppgaven. For en gangs skyld hadde jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke satt med skole hele dagen. Jeg koste meg, ryddet og vasket rommet, vasket badet, byttet sengetøy, så på Heroes med kjæresten, lagde god frokost, rett og slett hadde en bra dag. Jeg har enda ikke levert oppgaven, den er stor og selv om jeg faktisk prøver å korte ned litt for å vise meg selv at det går greit å levere noe som ikke er 100% for en gangs skyld, så må jeg jo levere noe. Skal skrive den ferdig når jeg er ferdig med dette innlegget, men det er ikke poenget. Poenget er at jeg koste meg, selv om noen sikkert mener jeg prioriterte feil. Jeg satte meg selv først og gjorde det jeg hadde lyst til istedet for å bare gjøre det jeg burde gjøre, sånn som jeg alltid gjør. Hvorfor skal jeg alltid gjøre alt etter boka når det ikke gir meg noen ting? Jeg har visst dette inne i meg lenge, men ikke klart å slappe av når jeg vet at det er noe jeg burde ha gjort. Så søndagen var ett gjennombrudd, det er første gangen jeg har klart det på veldig, veldig lenge.
Men det skremmer meg litt også. Det her er sånn jeg alltid har vært, hvordan kommer jeg til å bli om jeg begynner å endre det? Jeg vil jo heller ikke bli den slappe jenta som ikke bryr seg om skole eller noenting annet en interessene sine, for jeg vil jo ha en bra utdanning etter hvert tror jeg. Jeg trenger å finne en balanse, men perfeksjonist-mønsteret mitt har vært der så lenge at jeg føler det har blitt hvem jeg er, så det er skummelt å begynne å endre det. Selv om jeg vet at det er for det beste, og at det hadde spart meg for mye negativt, så er det jo litt skummelt. Og alltid skulle være på sitt beste hele tiden, vel, det sliter ut en person. Det slet i alle fall ut meg. Hvorfor bruke tid på det som ikke betyr noe når jeg kan gå etter drømmene mine eller bruke tid på å bare ha det bra og være til? Fordi jeg burde? Eller ikke burde? Mye som svirrer i hodet mitt nå.
Jeg prøver å forandre ting nå, prøver å gå den veien som er riktig for meg. Jeg bare håper jeg klarer det, og at jeg gjør det riktige. Jeg vet at det kommer til å bli flere kvelder med gråt fordi jeg er stressa over ting jeg burde ha gjort eller som ikke var bra nok, det tar tid og endre ett mønster. Men jeg prøver.
Har gjort en del endringer i livet mitt nå i det siste, eller prøvd i alle fall, som jeg skal fortelle der mer om i del to av dette innlegget. Er allerede veldig mye tekst så derfor bare deler jeg det.
Dette innlegget er langt, og jeg har skrevet det mest for min egen del og fordi jeg trenger å få ut litt tanker. Jeg prøver å ikke være altfor perfeksjonist med bloggen også, og noen innlegg vil jeg skrive for min egen del selv om de kanskje ikke blir de mest populære hos dere leserne. Jeg har så mange tanker for tiden og noe av det må jo ut.
Hater dere innlegg som dette, fordi de blir så lange og det er så mye å lese?
Eller er det greit noen ganger?
8 Responses to “Turning over a new leaf, del 1.”
Legg igjen en kommentar!
april 19th, 2010 at 17:43
jeg synes du skal skrive det DU har lyst til å skrive, for det er det bloggen er til for vettu Monika ;)
og at du ikke gjorde oppgaven så stor og perfekt for en gangs skyld, er faktisk ikke en crime! Av og til er det bare det som skjer :)
Siv
xxx
april 19th, 2010 at 20:11
sv; tussen takk : DDDD
april 19th, 2010 at 20:37
Det er heilt greit med slike innlegg! Du må skrive det du vil skrive eller har behov for å få ut.
Høyrest ut som dette er noko du virkelig har tenkt mykje og nøye over. Og alt treng ikkje vere perfekt heile tida, sjølv om det er slik ein vil ha det. Det er viktigast av alt å ta vare på deg sjølv! Fungerer ikkje du, og perfeksjonismen slit på deg er det kjempebra at du har tatt grep og vil gjere noko med det viss det er det du vil :) Det er viktig å ta vare på seg sjølv og kose seg, ikkje minst i ein stressa og hektiske stunder :)
Håpar du finn ut av ting, og så er eg spent på å høyre om forandringane du har gjort i del 2. :)
Take care :-)
Likte veldig godt det siste bilete!:)
april 19th, 2010 at 20:51
Det er rart, men på en måte godt å lese dette. Fordi jeg er akkurat likedan som deg.. Alltid gitt alt uansett, heletiden og fått toppkarakterer for det. Men de siste to årene har jeg ikke hatt overskudd rett og slett, og da har jo perfeksjonisten i meg knust litt. Det er dumt, men på en måte bra. Da sikter jeg til deg også. Fordi du må klare å kose deg. Du skal ikke bli så opphengt i at alt skal være perfekt at du blir utmattet av det. Du føler jo at det bare er sånn og at det er det som må til, men som læreren min sa til meg en gang: Det er lov å gi blaffen i blant! Er alt bare dritt, så er det det. Da trenger man litt tid på å bygge seg opp, ellers har man iallfall ikke mer å gi.
Så jeg synes du skal få slarske litt nå. Selv om du ikke er helt fornøyd med 4, skader det ikke å få det et par ganger. Lærerne vet mest sannsynlig hva du er god for, så fokuser på deg selv og ikke slit deg ut. Du har så mye verdifullt i deg. Ikke ødelegg det. <3
april 19th, 2010 at 22:43
Er greit noen ganger, da viser du at du er ekte, at du er et menneske og du sier til oss andre (leserne) at det er greit å ikke være perfekt hele tiden. Stå på!
april 19th, 2010 at 23:47
Dette innlegget synes jeg var bra =) Virket som om du fikk ut noen tanker som trengte å få komme ut, og det er jo det man har en blogg til!
april 20th, 2010 at 01:44
Saa sinnsykt bra innlegg..! Jeg er akkuratt lik som deg til tider, og det sliter meg ut! Kan sitte oppe hele natta, ogsaa staa tidlig opp igjen dagen etter for og fullfore en oppgave.. Stress..! Nei og nei, en gang iblant er det lov og levere noe som ikke er perfekt! (:
april 20th, 2010 at 22:36
Selvfølgelig SKAL du skrive dette, fordi det hjelper DEG å få det ut. Dessuten føler man at man kjenner personen i andre enden litt bedre med sånne innlegg, det handler om personen selv og ikke “overfladiske” ting som siste kjøp og hvordan legge sminke. Flotte eksempler, haha.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, Monika. Det er ikke lett å være perfeksjonist, en blir ofte skuffet over seg selv, fordi en vet at en klarer bedre. Og ikke minst er det så mange forventninger fra andre, noe som kan bli utrolig slitsomt. Å mangle motivasjon er noe av det verste som finnes, og jeg mener da at en gjør sitt beste i forhold til hvor mye en klarer å mestre. Veldig dårlig formulert. Hm… Skal prøve å forklare… Jeg er lei av å være student, jeg hater det rett og slett. Jeg synes det er tungt og umotiverende og jeg trives ikke. Likevel gjør jeg det jeg skal og gjennomfører eksamene, og selv om jeg vet at jeg kunne gjort bedre, går det ikke fordi hodet er så mange steder på en gang. Og da blir skolen bare en bitteliten del av hele hverdagen. Skjønte du? ;)
Du gjør jo det du skal, og du kommer deg fint gjennom det. Det er jo det viktigste når du i tillegg vet at disse karakterene bare teller for neste skoleår. Da har dem ingenting å si lenger. Selv om en går på skole kan ikke hele livet dreie seg om det. Du må få lov til å kose deg, og du må kunne prioritere annerledes noen ganger. Og det er virkelig bra at du klarte det i dag :)
SV: Det er så koselig å lese kommentarene fra deg, Monika, du er en skikkelig flott jente! :)