Hei. Da gir jeg meg med bloggingen for godt. Det er selvfølgelig litt trist, men også veldig godt for meg nå som jeg endelig har bestemt meg. Jeg kommer nok ikke til å savne bloggingen i seg selv, den ble etter hvert for seriøs og ikke lenger noe morsom. Det jeg kommer til å savne er dere, dere som har vært der med de støttende kommentarene og de snille ordene og virkelig muntret meg opp når jeg har vært langt nede. Ordene deres betyr så utrolig mye mer enn dere aner, jeg har sagt det før men jeg sier det igjen. Takk for at dere har støttet meg, for at dere har likt bloggen min og for at dere har fulgt meg trofast. Det betyr alt.
Dere vet jo at jeg har slitt mye. I det siste har jeg brukt mye tid på å finne ut hva som gir meg noe, og hva som ikke gjør det. Å gå i fine klær som matcher og ser bra ut gir meg masse, da føler jeg meg bra, men å vise dem til dere betyr ikke lenger det det gjorde. Jeg har sliti meg ut med å prøve å være alt mulig altfor lenge nå, og jeg må stoppe før jeg drar på meg en kronisk sykdom. Bloggen er en av de tingene som ikke gir meg så mye lenger, så det er på tide å gi seg med den nå og heller prioritere det jeg har lyst til. Jeg kommer til å savne dere og alt dere ga meg, men jeg tror ikke jeg kommer til å savne selve bloggen så mye. Selvfølgelig noen ganger, jeg har hatt det så bra med den også og den ga meg så mye inspirasjon i perioder, men jeg er sikker på at det jeg gjør nå er det riktige for meg selv. Jeg føler jeg har kommet til ett punkt hvor jeg kan slutte med bloggingen og se på det som en seier, ikke som et nederlag. Det har vært hardt for meg å komme dit, ogjeg jobber fortsatt med å forstå hva som betyr noe for meg og hva som må til for at jeg skal få det sånn jeg hadde det igjen.
Siden dette er siste innlegg, ser jeg ingen grunn til å holde altfor mye tilbake. Jeg har, og sliter fortsatt, veldig mye med følelsen av at det jeg gjør aldri er bra nok og at det alltid kan gjøres på en bedre måte. Det er utrolig slitsomt. Før var perfeksjonist-mønsteret mitt noe jeg så på som noe positivt, noe som ga meg masse. Det tror jeg fortsatt det kan bli igjen, hvis jeg bare får orden på meg selv. Jeg dro på et kurs som kalles Lightning Process for å bli frisk i fjor. Jeg ble mye bedre etter kurset, var kjempefornøyd og glad. Jeg kunne jo gjøre ting igjen. Men i lengden har kurset også ødelagt utrolig utrolig mye for meg, og det hender ofte at jeg lurer på om det var verdt det. Det føles ikke sånn akkurat nå. Før jeg kom dit, var jeg veldig fornøyd med hvem jeg var og hva jeg sto for. Jeg hadde det bra med meg selv. I ettertid har jeg sakte men sikkert følt mer og mer at jeg aldri er bra nok, og at uansett hvor hardt jeg prøver så blir det ikke sånn som det kunne ha vært. Bloggen ble også en sånn ting etter hvert, noe som ødela det positive med bloggingen for meg og gjorde det til noe jeg etter hvert bare gjorde for å være “bra nok”, selv om alle innlegg kunne vært skrevet bedre på en eller annen måte. Jeg vet dette kanskje høres sprøtt ut for dere, men allikevel skjønner dere sikkert hvor ødeleggende det har vært for gleden ved bloggingen min og for mye annet. Ikke ta det feil, i starten elsket jeg bloggen, hvor inspirert jeg ble av den og alt den ga meg. Og det kommer jeg til å savne masse. Men det har forandret seg med tiden, og sånn som bloggen har vært for meg nå i det siste, det kommer jeg ikke til å savne. Og alt dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare bloggen, men omtrent alle andre områder i livet mitt også. I det siste har jeg prøvd å ta meg bedre tid, og begnytte meg fullt ut av de gode dagene mine. Jeg kjenner at jeg blir gladere når jeg gjør ting jeg faktisk liker. Det var sånn med bloggen før, den fikk meg i bedre humør, men sånn er det ikke nå lenger, og derfor slutter jeg. Det har også vært mye snakk hjemme om at jeg skal gå og snakke med noen når jeg kommer hjem fra neste ferie, fordi jeg ikke klarer å snu tankemønstrene mine selv. Før ville det vært et nederlag for meg det også (jeg trenger hjelp, jeg burde klart meg selv), men nå er jeg bare glad for det. Jeg gleder meg faktisk litt, for det er så slitsomt å ha det sånn jeg har det nå.
Jeg håper jeg kan klare å få tilbake gleden med ting, sånn at alt ikke bare er noe jeg gjør fordi jeg må, en oppgave. Jeg håper og satse på trening (cheerleading) fra høsten igjen av, og ellers være mye med venner og kjæreste. Dette er ting som gir meg masse, og ting jeg har lyst til å beholde. Sannsynligvis kommer inspirasjonen over meg igjen senere i noen øyeblikk og jeg får lyst til å blogge og få ut alt jeg har å komme med som bobler inni meg, men det får jeg ta når det kommer og vurdere da. Sannsynligvis ser dere meg ikke igjen. Jeg vil enda en gang takke alle dere faste for alt dere har gitt meg. Dere aner ikke, jeg setter så stor pris på det. Det er så mange av kommentarene deres som varmer og som får meg til å smile leeenge etterpå. Jeg må i alle fall ha fått til noe riktig i bloggingen, som har fått følgere som dere. Det gjør meg så glad og gir meg så mye å tenke på at dere virkelig har hatt lyst til å følge med på meg og at kommentarene mine til dere virkelig har nådd frem til noen og betydd noe i hverdagen deres (hvert fall for noen av dere). Takk!!
Til slutt vil jeg bare si at jeg vil avslutte med å poste ett innlegg jeg skrev for flere måneder siden, om hai og haifinning. Hai er noe jeg brenner veldig for og selv om jeg slutter å blogge vil jeg at i alle fall noen skal lese innlegget. Hele innlegget ble skrevet ferdig for en stund siden, også mine egne kommentarer og tanker. Dette er derfor det siste jeg skriver til dere. Takk for alt, jeg kommer til å savne dere masse! Men jeg er også helt helt sikker på at jeg har gjort det riktige valget, og det skal bli deilig og legge bloggen bak meg etter at jeg har postet dette innlegget. Det blir nok noen tårer fordi det er ett veldig stort skritt for meg og ta og jeg har så mange gode bloggstunder og se tilbake på for min egen del også, men jeg er allikevel glad for valget mitt. Det blir kanskje litt klisjé å skrive dette, men takk for alt! Dere har betydd så ubeskrivelig mye for meg.
