Hei. Da gir jeg meg med bloggingen for godt. Det er selvfølgelig litt trist, men også veldig godt for meg nå som jeg endelig har bestemt meg. Jeg kommer nok ikke til å savne bloggingen i seg selv, den ble etter hvert for seriøs og ikke lenger noe morsom. Det jeg kommer til å savne er dere, dere som har vært der med de støttende kommentarene og de snille ordene og virkelig muntret meg opp når jeg har vært langt nede. Ordene deres betyr så utrolig mye mer enn dere aner, jeg har sagt det før men jeg sier det igjen. Takk for at dere har støttet meg, for at dere har likt bloggen min og for at dere har fulgt meg trofast. Det betyr alt.

Dere vet jo at jeg har slitt mye. I det siste har jeg brukt mye tid på å finne ut hva som gir meg noe, og hva som ikke gjør det. Å gå i fine klær som matcher og ser bra ut gir meg masse, da føler jeg meg bra, men å vise dem til dere betyr ikke lenger det det gjorde. Jeg har sliti meg ut med å prøve å være alt mulig altfor lenge nå, og jeg må stoppe før jeg drar på meg en kronisk sykdom. Bloggen er en av de tingene som ikke gir meg så mye lenger, så det er på tide å gi seg med den nå og heller prioritere det jeg har lyst til. Jeg kommer til å savne dere og alt dere ga meg, men jeg tror ikke jeg kommer til å savne selve bloggen så mye. Selvfølgelig noen ganger, jeg har hatt det så bra med den også og den ga meg så mye inspirasjon i perioder, men jeg er sikker på at det jeg gjør nå er det riktige for meg selv. Jeg føler jeg har kommet til ett punkt hvor jeg kan slutte med bloggingen og se på det som en seier, ikke som et nederlag. Det har vært hardt for meg å komme dit, ogjeg jobber fortsatt med å forstå hva som betyr noe for meg og hva som må til for at jeg skal få det sånn jeg hadde det igjen.

Siden dette er siste innlegg, ser jeg ingen grunn til Ã¥ holde altfor mye tilbake. Jeg har, og sliter fortsatt, veldig mye med følelsen av at det jeg gjør aldri er bra nok og at det alltid kan gjøres pÃ¥ en bedre mÃ¥te. Det er utrolig slitsomt. Før var perfeksjonist-mønsteret mitt noe jeg sÃ¥ pÃ¥ som noe positivt, noe som ga meg masse. Det tror jeg fortsatt det kan bli igjen, hvis jeg bare fÃ¥r orden pÃ¥ meg selv. Jeg dro pÃ¥ et kurs som kalles Lightning Process for Ã¥ bli frisk i fjor. Jeg ble mye bedre etter kurset, var kjempefornøyd og glad. Jeg kunne jo gjøre ting igjen. Men i lengden har kurset ogsÃ¥ ødelagt utrolig utrolig mye for meg, og det hender ofte at jeg lurer pÃ¥ om det var verdt det. Det føles ikke sÃ¥nn akkurat nÃ¥. Før jeg kom dit, var jeg veldig fornøyd med hvem jeg var og hva jeg sto for. Jeg hadde det bra med meg selv. I ettertid har jeg sakte men sikkert følt mer og mer at jeg aldri er bra nok, og at uansett hvor hardt jeg prøver sÃ¥ blir det ikke sÃ¥nn som det kunne ha vært. Bloggen ble ogsÃ¥ en sÃ¥nn ting etter hvert, noe som ødela det positive med bloggingen for meg og gjorde det til noe jeg etter hvert bare gjorde for Ã¥ være “bra nok”, selv om alle innlegg kunne vært skrevet bedre pÃ¥ en eller annen mÃ¥te. Jeg vet dette kanskje høres sprøtt ut for dere, men allikevel skjønner dere sikkert hvor ødeleggende det har vært for gleden ved bloggingen min og for mye annet. Ikke ta det feil, i starten elsket jeg bloggen, hvor inspirert jeg ble av den og alt den ga meg. Og det kommer jeg til Ã¥ savne masse. Men det har forandret seg med tiden, og sÃ¥nn som bloggen har vært for meg nÃ¥ i det siste, det kommer jeg ikke til Ã¥ savne. Og alt dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare bloggen, men omtrent alle andre omrÃ¥der i livet mitt ogsÃ¥. I det siste har jeg prøvd Ã¥ ta meg bedre tid, og begnytte meg fullt ut av de gode dagene mine. Jeg kjenner at jeg blir gladere nÃ¥r jeg gjør ting jeg faktisk liker. Det var sÃ¥nn med bloggen før, den fikk meg i bedre humør, men sÃ¥nn er det ikke nÃ¥ lenger, og derfor slutter jeg. Det har ogsÃ¥ vært mye snakk hjemme om at jeg skal gÃ¥ og snakke med noen nÃ¥r jeg kommer hjem fra neste ferie, fordi jeg ikke klarer Ã¥ snu tankemønstrene mine selv. Før ville det vært et nederlag for meg det ogsÃ¥ (jeg trenger hjelp, jeg burde klart meg selv), men nÃ¥ er jeg bare glad for det. Jeg gleder meg faktisk litt, for det er sÃ¥ slitsomt Ã¥ ha det sÃ¥nn jeg har det nÃ¥.

Jeg håper jeg kan klare å få tilbake gleden med ting, sånn at alt ikke bare er noe jeg gjør fordi jeg må, en oppgave. Jeg håper og satse på trening (cheerleading) fra høsten igjen av, og ellers være mye med venner og kjæreste. Dette er ting som gir meg masse, og ting jeg har lyst til å beholde. Sannsynligvis kommer inspirasjonen over meg igjen senere i noen øyeblikk og jeg får lyst til å blogge og få ut alt jeg har å komme med som bobler inni meg, men det får jeg ta når det kommer og vurdere da. Sannsynligvis ser dere meg ikke igjen. Jeg vil enda en gang takke alle dere faste for alt dere har gitt meg. Dere aner ikke, jeg setter så stor pris på det. Det er så mange av kommentarene deres som varmer og som får meg til å smile leeenge etterpå. Jeg må i alle fall ha fått til noe riktig i bloggingen, som har fått følgere som dere. Det gjør meg så glad og gir meg så mye å tenke på at dere virkelig har hatt lyst til å følge med på meg og at kommentarene mine til dere virkelig har nådd frem til noen og betydd noe i hverdagen deres (hvert fall for noen av dere). Takk!!

Til slutt vil jeg bare si at jeg vil avslutte med å poste ett innlegg jeg skrev for flere måneder siden, om hai og haifinning. Hai er noe jeg brenner veldig for og selv om jeg slutter å blogge vil jeg at i alle fall noen skal lese innlegget. Hele innlegget ble skrevet ferdig for en stund siden, også mine egne kommentarer og tanker. Dette er derfor det siste jeg skriver til dere. Takk for alt, jeg kommer til å savne dere masse! Men jeg er også helt helt sikker på at jeg har gjort det riktige valget, og det skal bli deilig og legge bloggen bak meg etter at jeg har postet dette innlegget. Det blir nok noen tårer fordi det er ett veldig stort skritt for meg og ta og jeg har så mange gode bloggstunder og se tilbake på for min egen del også, men jeg er allikevel glad for valget mitt. Det blir kanskje litt klisjé å skrive dette, men takk for alt! Dere har betydd så ubeskrivelig mye for meg.

Dette er noe jeg har hatt lyst til å skrive om lenge, men fordi det er ett såpass viktig tema for meg, er det også vanskelig. Det er så mye jeg vil si, og jeg vet av erfaring at de fleste ikke orker å lese altfor lange innlegg, så derfor skal jeg prøve og få frem alt jeg vil uten og skrive alt for mye. Samtidig håper jeg at dere tar dere tid til å lese dette.

Sånn som jeg har skjønt det er det nesten ingen i Norge som vet hva haifinning er eller hvor utrolig stort problem det faktisk er. Jeg skal prøve og forklare det fort: Hai finning er når haier blir drept, kun for at fiskerne skal få tak i finnene deres. Finnene har ingen medisinsk virkning eller smak, men er en del av en veldig populær suppe: haifinnesuppe, egentlig kyllingsuppe med haifinner siden finnene i seg selv ikke har smak. Derfor blir haier verden over drept, kun for finnenes skyld. Noen steder tror man også at finnene kan helbrede kreft dersom man har den i samme rom som kreftpasienten (trenger jeg å si at det ikke stemmer?) eller andre lignende ting. Ofte kutter de av finnene på haiene og slipper dem ut igjen i havet for å dø, siden det er den billigste måten å gjøre det på. Og for dere som trodde at dette bare skjedde noen få steder, så tar dere helt feil. Dette er big business, faktisk den illegale bransjen med mest penger i etter dop. Og det sier en del.

For at dere skal skjønne enda litt bedre hvor stort dette er, har jeg hentet litt informasjon fra Greenpeace sine sider: “Bestanden av de større haiartene har minsket med 90 prosent de siste 50 Ã¥rene. Denne minskningen truer økosystemets funksjon ettersom haien fungerer som en topp-predator.” …. “Avkutting av haifinner til haisuppe, ogsÃ¥ kjent som shark finning, er forbudt i EU. Ved shark finning kuttes finnene av haiene, og haiene blir slengt, ofte fortsatt levende, tilbake i vannet. Dessverre gjør smutthull i EUs lovgivning og inspeksjoner det slik at EUs fiskeflÃ¥te fÃ¥r fortsette med denne atferden uten Ã¥ straffes. I praksis er EUs fiskeflÃ¥te blant de verste avkutterne av haifinner i verden. “ …. IUCN beregner at minst 20 prosent av 547 arter med hai og rokke, som det finnes tilstrekkelig med informasjon om, er utrydningstruet.”

Nå kan det virke som hovedproblemet ligger i Europa, så jeg må bare få rettet opp det med en gang; Det er absolutt ikke greit at det skjer i Europa (eller noe annet sted), men hovedproblemet ligger i asia, og landene der nede, hvor haifinnesuppe er en delikatesse.

100 millioner haier blir drept for finnene sine hvert år. 100 millioner!!

Og det er ikke meningen å vise dere for fæle bilder, men det her er faktisk noe som skjer hver dag, hele tiden, og det er på tide at vi slutter og lukke øynene for det vi ikke har lyst til å se.

Det er sÃ¥ forferdelig. Jeg finner ikke ord. Haier er noen av de vakreste, mest avanserte og “finpussede” dyrene som finnes her pÃ¥ jorda. I motsetning til det alle tror (fordommer fra filmer som Haisommer osv.) er ikke haiens høyeste ønske og spise oss, det er faktisk fler som blir drept av brusautomater enn av hai hvert Ã¥r. Jeg skjønner heller ikke hvorfor haien er sÃ¥ mye “verre” enn andre rovdyr. Ta løven, f.eks. GÃ¥r du for nærme en løve, kan du bli drept. Det er det samme med hai. Men lar du den være i fred, gjør den deg ingenting. Den vil ikke skade oss. I over 450millioner Ã¥r har de overlevd her pÃ¥ jorda, ogsÃ¥ skal vi komme og utslette dem i løpet av hundre Ã¥r for Ã¥ lage SUPPE? Jeg kjenner jeg blir sÃ¥ frustrert, hvor er logikken i det? Bare fordi de har store tenner betyr det ikke at de har noen større mulighet til Ã¥ forsvare seg enn en stakkars liten kanin i ett pelsoppdrettsbur. Folk burde bry seg.

Under har jeg puttet inn traileren til filmen Sharkwater, en utrolig fin dokumentarfilm som omhandler haier som dyr, hai finning og hva det er, hvorfor det blir gjort, hvordan det kommer til å påvirke klimaet på jorda dersom haiene blir utryddet og hva man kan gjøre for å stoppe dette. Jeg anbefaler alle og se denne filmen, den er utrolig fin og gir ett ordentlig perspektiv på hva vi faktisk gjør mot disse dyrene. Selv om du ikke er interessert i hai spesielt, er dette fortsatt en film du absolutt burde se, så du vet litt mer om hva som foregår.

NÃ¥ som jeg tror mange av dere har begynt Ã¥ skjønne hvor stort problem dette er, vil jeg fortelle bare litt (kort, veldig langt innlegg allerede) om hva jeg har gjort for Ã¥ hjelpe til.  Ikke for Ã¥ skryte, men for Ã¥ vise dere at man faktisk kan gjøre noe selv om man sitter her oppe i lille Norge og føler at verden er ganske stor og man selv er ganske liten. Sharksavers satte for en liten stund siden i gang en kampanje (HER er direkte link til siden om kampanjen) som enkelt og greit gikk ut pÃ¥ at man kunne betale 50dollar (rundt regnet 500kr) for en “billboard-plakat” i Kina. Jeg syntes denne kampanjen var genial. Man betaler altsÃ¥ penger for at en plakat med slagord mot haifinnesuppe skal fÃ¥ stÃ¥ ett Ã¥r enten i Shanghai eller Beijing. Yao Ming, en stor basketballstjerne i Kina, er ogsÃ¥ med i kampanjen og gir den derfor ett ansikt folk ser opp til og har lyst til Ã¥ høre pÃ¥. Her er det mange forbrukere av haifinnesuppen, og hvis man kan fÃ¥ folk til Ã¥ skjønne hvor mye det ødelegger og fÃ¥ dem til Ã¥ slutte Ã¥ kjøpe suppen, vil markedet etter hvert ødelegges. Det skjer ikke over natten, men det er en start. Jeg likte ogsÃ¥ denne kampanjen veldig godt fordi den ga oss “vanlige” mennesker muligheten til Ã¥ bidra med noe ekte, noe som faktisk gjør en forskjell ute i den virkelige verden. Som dere sikkert skjønner kjøpte jeg en plakat, som nÃ¥ stÃ¥r pÃ¥ en bussstopp eller lignende ett eller annet sted i Kina. Det er sÃ¥ verdt de pengene, at jeg kan ikke fÃ¥ sagt det en gang. Det Ã¥ bidra, det Ã¥ gjøre noe i kampen mot alt det fæle og urettferdige, det gjør at jeg føler det kanskje er litt mening i det meningsløse allikevel.

Trykk HER hvis du vil komme til siden med billboard-galleriet, hvor du kan se en liten del av alle plakatene som er satt opp.

Den samme kampanjen har også en tv-reklame spilt inn med Yao Ming, som blir sendt nå. Dette er den engelske versjonen:

Dette har blitt ett veldig langt innlegg, jeg vet det. Men det er også ett utrolig viktig innlegg. Hai finning er ett stort problem, og jeg vil at folk skal vite om det. Om du har lyst til å gjøre noe er det masser av underskriftskampanjer der ute, og det å støtte sharksavers eller lignende organisasjoner med penger har også utrolig mye å si. Slike organisasjoner er bygd på frivillige og trenger den støtten de kan få for å fortsette det viktige arbeidet de gjør.

Jeg håper jeg i hvert fall fikk dere til å tenke litt med dette innlegget..

Nå skal jeg være veldig ærlig, for jeg trenger å få litt ting ut. Jeg føler meg så tom og ensom om dagen. Ikke at jeg sitter alene hele tiden, men det er på en måte bare noe som mangler. En liten bit av meg selv mangler. Jeg føler at jeg har så mye å gi, men så lite å komme med. Jeg har så mye som vil ut, som jeg vil få til, men jeg samtidig har jeg ikke lyst eller ork til å gjøre noe av det. Ikke fordi jeg ikke orker i seg selv, men fordi jeg sliter med å se poenget om dagen. Jeg var hos legen igjen før jeg dro på ferie, heldigvis har jeg ingen kronisk leddsykdom, noe jeg er utrolig glad for. Samtidig har jeg så mye vondt, og jeg er bare så lei. Legen sa at jeg hadde symptomer lignende noe som heter firbromyalgi men at det fortsatt er mulig å bli kvitt det helt, at jeg aldri hadde hatt noen betennelser ifølge blodprøvene mine, og at det kan ta veldig lang tid å bli helt bra igjen.

Det var bedre når jeg var på ferie, og jeg begynte å tenke at kanskje jeg hadde blitt kvitt det fort og at alt var bra igjen. Nå har jeg vært hjemme i to dager, og allerede gjør det mye mer vondt. Jeg kjenner jeg blir så sliten og lei av det. Jeg har ikke gitt opp og lagt meg ned i det hele tatt, men det er bare så tungt å skulle prøve og prøve om og om igjen og bare bli skuffet hver gang. Det er jo også bra stunder og bra dager, det er ikke sånn, jeg bare er så forferdelig lei.

Jeg vet jeg er heldig som ikke har noe kronisk, eller som bor i Norge og har det så bra som jeg har tross alt. Allikevel føler jeg bare det er så utrolig urettferdig at jeg skal slite med det her nå. Jeg som satte sånn pris på endelig å kunne gjøre alt som alle andre kunne gjøre igjen.

Jeg er ikke lenger den jeg var når jeg startet denne bloggen, noe dere som har fulgt meg en stund kanskje kommer til å merke eller merker allerede. Og det gjør meg ganske trist, egentlig. Ikke bare hadde jeg mer energi og mer å gi før (eller i perioden før jeg fikk dette leddgreiene igjen), men jeg hadde det også utrolig mye bedre med meg selv. Jeg var fornøyd med meg selv, rett og slett.
Jeg savner det sånn.

Om det blir noe mer blogg fremover, blir det nok en ganske annerledes blogg en periode enn sånn som bloggen min var. Jeg har rett og slett ikke overskudd til å blogge sånn lenger, og jeg føler heller ikke at jeg får noe ut av det selv når jeg har det sånn som jeg har det nå. Det er ikke meningen å være negativ, men det er bare sånn det er.

Blir et litt kort innlegg i dag. Har skjedd mye siden sist, men samtidig lite. Jeg startet jo opp med to betennelser, og plutselig hadde jeg fått to til, ett i hvert kne. Gikk til en del behandling både før og etter at jeg også fikk i knærne, og ble vel egentlig ikke noe bedre av noe av det. Har veldig mye vondt og kan omtrent ikke gjøre noen ting. Nå har jeg også begynt å få vondt i anklene og noen ganger også andre ledd/steder når jeg beveger meg, og har fått time hos en spesialist på leddsykdommer senere i dag. Håper selvfølgelig ikke at det er en alvorlig leddsykdom eller noe kronisk, vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert om jeg hadde fått vite det. Samtidig har jeg vært dårlig og hatt mye vondt lenge nå, og har lyst til å finne ut av hva det faktisk er. Får nok ingen svar med en gang uansett, men nå kommer vi i alle fall litt mer i gang. Jeg er så lei av å være syk.

Men det har også skjedd noe kjempegøy og positivt i det siste: Jeg har tatt lappen! For bil altså. Var kjempegøy at jeg faktisk fikk til det med 4 betennelser i kroppen, kunne ikke kjøre så mye i perioden før oppkjøringa som jeg hadde ønsket og hadde mye vondt. Allikevel klarte jeg det, noe jeg egentlig er ganske stolt av. I tillegg følte jeg at jeg trengte det litt nå, om dere skjønner? Har vært så mye vondt og negativt i det siste på grunn av leddgreiene mine, så var deilig at noe endelig gikk litt min vei.

I tillegg: Om bare fire dager nå drar jeg også til Asia og blir borte i nesten en måned! Gleder meg veldig, vi skal se masse forskjellige steder og forhåpentligvis oppleve masse. Kjæresten min har jo også jobbet og spart opp til å bli med (familien min som drar) så tror det her blir en super ferie. I tillegg sier de fleste jeg har vært i kontakt med i forhold til sykdommen at jeg sannsynligvis blir bedre der nede på grunn av temperaturen, så jeg krysser jo fingrene for det da. Hadde vært litt trist om jeg ikke kunne bære mine egne shoppingbager eller gå på tur på stranden uten å få vondt.

Håper å få blogget litt fra Asia, men kan ikke love noe. Og om jeg har vondt prioriterer jeg jo andre ting, noe dere sikkert skjønner. Men jeg savner virkelig bloggen veldig mye. Ikke bare innleggene mine, men også utrolig mye kontakten med alle dere og bloggene deres! Savner å lese dem, kommentere på dem og å bli inspirert av dem! Men før jeg er bedre blir det nok ikke noe mer av, verker i begge armene bare etter å ha skrevet dette innlegget og bruk av pc-mus gjør også veldig vondt. Men dere skal vite at jeg krysser fingrene og at jeg virkelig savner dere!

Sorry hvis det ble et veldig rotete innlegg, men orker ikke å redigere eller lignende på grunn av armene. Måtte bare få ut litt ting og oppdatere dere.

Dere har ikke hørt fra meg på en liten stund, og det er det selvfølgelig en forklaring på. Jeg har fått en skikkelig vondt betennelse i høyrearmen, og også begynnelsen på en betennelse i venstrearmen. Som resulterer i at jeg ikke kan bruke pc om jeg vil bli bedre. Har svart på to mail, sjekket facebook og itslearning og skrevet disse linjene her til nå, og det verker allerede i armene og håndleddene. Det er sykt vondt.

Men jeg har lyst til Ã¥ skrive litt. MÃ… skrive litt, det er sÃ¥ mye jeg vil ha ut. Først av alt er det sÃ¥ vanskelig for meg Ã¥ ikke blogge for tiden. Eller ikke trene, for den saks skyld. Jeg mÃ¥ bare være helt i ro til betennelsen gÃ¥r over og det blir bedre, sÃ¥ jeg skal ikke belaste armene/hÃ¥ndleddene NOE. Det gjør seriøst skikkelig vondt Ã¥ trykke ned en tast pÃ¥ fjernkontrollen, eller Ã¥ skrive en melding pÃ¥ mobilen. Samtidig som jeg er kjempefull av motivasjon og lyst til Ã¥ gjøre ting, gÃ¥r jeg pÃ¥ ganske sterke tabletter med betennelsesnedsettende og smertestillende som gjør at jeg er ganske sliten og til tider litt neddopa. De gjør ikke at jeg ikke fÃ¥r vondt, sÃ¥ tar litt paracet i tillegg nÃ¥r jeg ikke orker Ã¥ la være. Er ikke fan av Ã¥ ta smertestillende for alt og ingenting egentlig, men det er sÃ¥ utrolig vondt. Kaldsvetter og vrir meg nÃ¥r jeg sover og blir utrolig fort kvalm og “ukomfortabel” om dagen. SÃ¥ som dere sikkert skjønner er jeg faktisk ganske dÃ¥rlig.

Ikke at jeg har det sÃ¥ ille altsÃ¥, dere. Jeg vet at det er mange som har det verre. Men det er fortsatt ganske nedtur og skulle fÃ¥ den betennelsen nÃ¥, spesielt siden jeg har sÃ¥ mye jeg har lyst til Ã¥ gjøre og komme med, bÃ¥de her pÃ¥ bloggen og “i det virkelige liv”. Jeg har lyst til Ã¥ trene, tjene penger, lære og oppleve nye ting, bruke dagene mine pÃ¥ noe fornuftig. Ikke bare subbe meg til skolen i joggebukse fordi jeg ikke orker noe annet eller ligge her hele dagen. Det er sÃ¥ umotiverende og vanskelig.

Humøret mitt gÃ¥r opp og ned, hit og dit. Jeg føler det ene, deretter noe helt annet. Jeg grÃ¥ter av Grey’s Anatomy og finner mening i de minste ting i noen øyeblikker, andre ganger klarer jeg ikke Ã¥ se meningen i det hele tatt. Det svinger hit og dit hele tiden.

Jeg har heldigvis ikke mistet motivasjonen og inspirasjonen da, det er det viktiste for meg. Jeg er inspirert og glad om dagen, og bare håper at dette går over fort. Syntes egentlig det er litt rart at det ikke har blitt bedre enda siden jeg gikk til lege og begynte behandling såpass fort etter at jeg fikk det, men det kommer vel snart. I mellomtiden prøver jeg og være positiv og tenke at dette går over, selv om det er frustrerende, vondt og trist for meg å føle meg så hjelpesløs.

NÃ¥ verker det i armene, det er skikkelig vondt. Legen sa jeg mÃ¥tte holde meg unna pc om jeg vil bli bedre (det er derfor jeg har fÃ¥tt betennelse, pÃ¥ grunn av for mye pc bruk siden jeg bruker pc’en hele dagen pÃ¥ skolen) og jeg vil definitivt bli bedre, sÃ¥ jeg skal holde meg unna litt.
Savner dere sånn jeg.

Har laget en ny kategori kalt fine bilder til alle bildeinnleggene mine. Bilder inspirerer meg sånn for tiden så jeg tenkte jeg likesågodt kunne ha en egen kategori for det siden det sannsynligvis blir litt sånne innlegg fremover.

Hei dere. NÃ¥ har jeg noe Ã¥ fortelle dere. Litt av grunnen til at jeg har blogget sÃ¥ lite i det siste har ikke bare vært at jeg har hatt det travelt, jeg har ogsÃ¥ hatt (og har!) veldig vondt i hÃ¥ndleddet pÃ¥ høyrehÃ¥nda. Tror det kommer at at vi har gjort mer kast og ting som er tøft for hÃ¥ndleddene pÃ¥ trening i det siste, i kombinasjon med at jeg har sittet utrolig mye pÃ¥ pc’en pÃ¥ skolen. Sitter alltid mye pÃ¥ pc’en pÃ¥ skolen, men i det siste har det vært enda mer skriving osv. pÃ¥ grunn av tentamener og store oppgaver.

Det fører uansett til at jeg MÃ… bruke mindre tid pÃ¥ pc’en, for Ã¥ ikke gjøre det verre. Trening er utrolig viktig for meg, endelig gÃ¥r det kjempebra pÃ¥ treninger igjen, og jeg vil ikke risikere en skade. PÃ¥ treninger kan jeg teipe hÃ¥nda og forebygge, og selv om det ogsÃ¥ belaster sÃ¥ prioriterer jeg det over pc-sitting.

Jeg har vel egentlig ikke en konklusjon her, bortsett fra at det derfor kommer til å bli litt mindre blogging fremover, og kanskje litt mindre tekst da jeg faktisk får vondt i håndleddet av å skrive mye. Bare det innlegget her til nå, tar litt knekken på hånda. Så det blir det ikke så mye av fremover, til hånda er bra igjen. Sannsynligvis går det over ganske fort uten at det er noe problem, det er i alle fall det jeg håper, men jeg vil heller ta litt forhåndsregler nå noen uker siden jeg også har hatt litt vondt en stund og det har blitt mye verre den siste uka.

Viktig avsnitt;

Håper dere søte folkene der ute har forståelse for at jeg gjør noen endringer, det kommer dere nok også til å se og føle på bloggen her etter hvert, i alle fall dere som følger meg og har gjort det en liten stund. Jeg har lenge blogget for litt feil grunner og skrevet innlegg på den måten jeg tror dere helst kommer til å like dem, nå vil jeg skrive innlegg på min måte for min egen del. Det blir mer MIN blogg nå, på en måte.

Det gjør meg glad og litt stolt når jeg tenker på at jeg har klart å komme så langt i å fjerne meg fra perfeksjonist-mønstrene mine at jeg ikke bare klarer å vurdere tanken på dette, men også bestemme meg for å gjennomføre det. Nå skal jeg blogge for meg og fordi jeg har lyst, og det tror jeg faktisk dere kommer til å merke positivt på bloggen. Jeg håper i alle fall det, men høye lesertall er ikke det viktigste lenger. Selvfølgelig er det gøy om det kommer etter hvert, men det er ikke noe hast lenger og jeg vil heller ha noen personer som følger meg og som betyr noe og endrer ting i min bloggverden, en ti som ikke egentlig bryr seg.  Jeg vil heller ha dere som har fulgt meg en liten stund nå, for dere gjør meg så innmari glade alle sammen.

Jeg gÃ¥r gjennom mange personlige forandringer om dagen. Jeg har slitt lenge med mønstre som bryter meg ned, og jobber nÃ¥ hardt for Ã¥ gjøre noe med dem. Det er pÃ¥ en mÃ¥te litt rart at andre kan følge meg i de forandringene, men for min egen del har jeg lyst til Ã¥ blogge, jeg føler jeg fÃ¥r sÃ¥ mye ut av det. Selv om det nok kan bli litt “humørsvingninger” pÃ¥ bloggen nÃ¥ og da sÃ¥ hÃ¥per jeg faktisk dere syntes det er litt interessant og lese om hva jeg føler og tenker ogsÃ¥, ikke bare om klær og mote. Selv om det ogsÃ¥ er spennende selvfølgelig, hehe.

Det har blitt mange innlegg i det siste om meg, men det er fordi det skjer mye med meg om dagen. Nå fremover skal jeg som sagt blogge for min egen del og om jeg mister noen lesere på det så får det heller være. Jeg vil bli lykkelig nå, så jeg vil og må begynne å gjøre ting for min egen del. Blogging skal bli gøy igjen nå. Og det er så godt for meg å kunne sitte å skrive dette og faktisk mene det. Jeg har kommet så langt, og jeg er så stolt.

Bildene er hentet herfra om jeg ikke husker feil, er en liten stund siden jeg fant dem.

Jeg har så mye jeg er glad for jeg! Det er så utrolig viktig og sette pris på det. :)

Nå har jeg og kjæresten lagd pannekaker til frokost, også skal jeg snart ta bussen til jobb. Har vært en super helg, fredag var kjempebra og jeg har i tillegg jobbet og tjent penger. Elsker følelsen etter en jobbhelg, når jeg vet at jeg har brukt tiden på noe nyttig og at jeg kommer til å få penger.

Håper helgen deres har vært og er like bra som min søtinger!

Akkurat ferdig, er egentlig superfornøyd. Tenkte faktisk jeg skulle poste del 2 her på bloggen en dag fordi den handler om hvilke utfordringer vår generasjon står ovenfor, og jeg er veldig fornøyd. Får lese gjennom den om ett par dager og se om den fortsatt er bra og om jeg har lyst til å dele den. Føler uansett ikke jeg burde det enda fordi alle ikke har hatt tentamen enda (og jeg vet ikke om vi har samme oppgaver?). Føler bare det blir feil å gjøre det samme dag så venter litt.

Etterpå skal jeg og pappa kjøre til Sverige så jeg får øvelseskjørt og han får kjøpt mat, deretter gleder jeg meg skikkelig til en super kveld sammen med kjæresten og noen venner. Skal bli så koselig å drikke sammen igjen, har blitt en stund siden jeg gjorde det sist med disse vennene.
Gleder meg skikkelig! Jobber i helga, men skal prøve å sjekke innom og oppdatere dere litt.

Dette er forresten første gang jeg blogger fra kantina på skolen, så creds til meg.

HÃ¥per helga deres blir super! :D

Topp S’nob (kjøpt pÃ¥ Neste Stopp), bukse + jakke Gina Tricot, sko og armbÃ¥nd pÃ¥ nærbilde husker ikke (armbÃ¥ndet har jeg fÃ¥tt og skoene er gamle).

Hva synes du?

Vanskelig lys ute, men ble greit etter litt redigering. Derfor jeg ser så sur ut, jeg myser. I dag har jeg en del tid så skal rydde og ordne mye på rommet, håper jeg blir ferdig med alt. Men skal prøve å kose meg en del og se hva jeg rekker uten dårlig samvittighet om jeg ikke får gjort alt. Jeg trenger å øve litt på det, å ikke få dårlig samvittighet for ting.

I går var forresten besøksrekord på bloggen min, utrolig gøy! Har aldri vært så mange her inne før som i går, noe jeg syntes var kjempemotiverende. Om noen av dere nye vil følge meg er det bare å legge meg til på bloglovin, da blir jeg veldig glad :)

HÃ¥per dere koser dere masse i dag!

De fleste av dere har sikkert sett Lily Cole i Accesorize-kampanjen som gikk for en stund siden. Hun har nå gått fra å være supermodell til å bli skuespiller, og har allerede delt filmlerret med både Johnny Depp og Heath Ledger. Cole er bare 22år, men har kommet langt på kort tid. Stilen hennes varierer veldig og hun kan få det meste til å se kult ut.

La deg bli inspirert både av den tøffe, søte stilen og av alle de kjempestilige modellbildene!

Hva syns du om Lily Cole? Visste du at det var henne som var med i Accesorize-reklamene?

Dette er visst noe som vandrer fra blogg til blogg om dagen tror jeg, har sett det ett par steder før hvert fall, og nå har også jeg fått en Sunshine Award både fra nydelige Janne-Kristin og kjempesøte Maria Isabell! Tusen takk søtinger, det betyr så utrolig mye for meg, alle de søte ordene dere skrev om meg og bloggen min! Takk!

Disse er de jeg syntes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, og som har betydd noe spesielt for meg i bloggverdenen! Ikke alltid bare med bloggen sin, men også med kommentarer og støtte.

Kristin – Fordi hun er en fantastisk inspirerende person og jeg elsker mÃ¥ten hun skriver pÃ¥. Blir sÃ¥ inspirert og glad av Ã¥ lese innleggene hennes og sÃ¥ glad over alle de søte kommentarene jeg fÃ¥r fra henne. Hun er omtrent alltid (?) positiv, og fÃ¥r meg ofte til Ã¥ le. Pluss at hun har sÃ¥ utrolig fine bilder og utrolig kult design pÃ¥ bloggen!

Siv – Fordi hun skriver om sÃ¥ mye forskjellig pÃ¥ bloggen sin og er flink til Ã¥ spørre leserne om deres meninger. I tillegg elsker jeg kommentarene hennes, hun er nesten alltid en av de første til Ã¥ kommentere med noe hyggelig, snilt og ærlig, og det setter jeg sÃ¥ utrolig stor pris pÃ¥.

Evanetica – Dette er vel en av de bloggerne jeg har hatt kontakt med absolutt lengst, og hun betyr utrolig mye for meg. Elsker novelle-innleggene hennes med utrolig fin tekst og stemningsfulle bilder, i tillegg til alle de søte sangtekstene/versene hun poster pÃ¥ bloggen sin. Det er sÃ¥ inspirerende og fint! Vi har pratet mye frem og tilbake pÃ¥ bloggene vÃ¥re opp igjennom og jeg blir alltid sÃ¥ utrolig glad for en kommentar fra denne jenta. Støtten hennes har betydd mye mer enn hun vet. :)

Johanna – Denne søte personen sendte meg en mail etter at hun hadde lest om sykdommen min pÃ¥ bloggen for lenge siden, og det betydde og betyr fortsatt utrolig mye for meg at noen “utenifra” brydde seg nok til Ã¥ sende en mail. Støtten hennes dukker fortsatt opp pÃ¥ innlegg jeg har skrevet nÃ¥r jeg har mye tanker eller ting som skjer, og det betyr sÃ¥ mye. Selv er hun syk og har vært det i snart to Ã¥r, noe hun forteller mye om pÃ¥ bloggen og som jeg virkelig ikke unner henne. En positiv, utrolig hyggelig jente som fortjener litt ære!

Janne-Kristin – Mitt bekjentskap med denne bloggen er relativt nytt, men jeg blir sÃ¥ glad av bÃ¥de bloggen og jenta! Hun skriver om dagliglivet sitt pÃ¥ en positiv, ærlig og lett mÃ¥te og poster masse fine bilder som hun tar selv. Personligheten hennes kommer sÃ¥ godt ut gjennom bloggen, og jeg digger henne. I tillegg har hun sÃ¥ mange fine ord pÃ¥ lager og jeg føler virkelig at hun bryr seg om meg og hvordan det gÃ¥r, noe som har fÃ¥tt meg i bedre humør mange ganger. Fantastisk person!

Maria Isabell – En utrolig søt jente! Blogger om hverdagen sin og det som skjer, med enkle smÃ¥ innlegg daglig. Er flink til Ã¥ ta med egne bilder av seg selv og det hun gjør. Hun er bare sÃ¥ utrolig søt, noe som kommer frem bÃ¥de i kommentarer og i bloggen hennes, og jeg liker henne sÃ¥ godt!

IdaPida - Blogger på engelsk, og skriver kjempeærlige innlegg om hverdagen og tanker hun har. Er mye hun skriver som treffer meg, og jeg blir virkelig engasjert i hvordan det går med henne. Det hun skriver er så gjennomtenkt og ærlig og jeg ønsker henne bare alt godt! I tillegg blir jeg så glad for kommentarene hennes fordi de er så ærlige og allikevel støttende, og hun har fått meg til å smile mer enn en gang.

Cecilie M – Og sist, men definitivt ikke minst, har jeg valgt ut Cecilie M. Jeg ELSKER denne bloggen, blir alltid sÃ¥ utrolig inspirert nÃ¥r jeg er inne pÃ¥ den. Hun viser frem masse fantastiske outfit og har en utrolig fin stil, i tillegg til andre inspirerende bilder og en kjempefin personlighet som kommer godt frem pÃ¥ bloggen. Selv om bloggen hennes har vokst masse i det siste tar hun seg fortsatt tid til Ã¥ komme innom med en kommentar i ny og ne, noe som gjør at jeg fÃ¥r enda mer respekt for henne. En utrolig hyggelig, snill jente og en kjempeinspirerende blogg jeg virkelig anbefaler! 

Dere betyr alle mye for meg og jeg håper dere fortsetter å blogge kjempelenge!

Jeg hadde egentlig tenkt å begrense meg til mange færre, men når jeg først var i gang var det så mange som fortjente litt ekstra ros og skryt! Dette var bare noen få av alle de fantastiske bloggene og bloggerne jeg leser der ute. Dere er alle fantastiske på hver deres måte og jeg blir så inspirert av alle bloggene deres. Selv om du ikke er nevnt her, betyr det ikke at jeg ikke digger bloggen din.

Skjedde så mye så rakk aldri å poste bildene fra torsdag, hater egentlig å poste ting på etterskudd, men tok jo bilder ute og allting så vil jo poste det. Helst overse surt blikk, jeg var ikke sur dere! Var bare litt skarpt lys ute og jeg var ganske stressa når vi tok bildene fordi jeg hadde så mye jeg måtte få gjort den dagen.

Jakke H&M, singlet Bik Bok, kjede Glitter, vest H&M, veske Pieces, armbånd Gina Tricot + diverse, bukse Gina Tricot (NY! Og det er stort, finner nesten ALDRI bukser som passer!), sko DNA. 

Any thoughts?

Denne uka blir litt roligere for meg, heldigvis. Kanskje endelig litt tid til å bare være, uten å måtte gjøre så mye hele tiden. Håper det. Har mye fremføringer, innleveringer og prøver på skolen for tiden, men det verste begynner neste uke håper jeg, har ikke helt oversikt enda. Har dere mye for tiden? Husk i alle fall å nyte at det er vår og forventning i lufta midt oppe i alt det andre, det er viktig. :)

Nå må det jobbes med skole..

Bare syntes de var så fantastiske at jeg måtte poste ett lite innlegg om dem. Hadde de ikke kostet over 900kr stykket, skulle jeg garantert slått til. Blir dessverre litt for dyrt for min lommebok, men det er jo lov å ønske seg!

 

Syntes begge to er helt fantastiske, de kan kjøpes på fashionlove.no, nettbutikken til Ulrikke Lund. Er visst ett nytt merke hun har fått inn, og de to kjolene over er favorittene mine.

Er synd de er så dyre, for jeg virkelig elsker dem. Det er i disse øyeblikkene jeg skulle ønske jeg hadde mer penger. Hva syns du?

Vet det blir mange engelske navn på innleggene mine dere, men syntes det klinger så mye bedre. Hihi.

Dette innlegget er langt, og kanskje ikke så leservennlig hele tiden, men jeg måtte få ut litt tanker. Er så mye som svirrer nå og det hjelper å få litt av det ut. For en gangs skyld vil jeg blogge ett innlegg for min egen del uten å tenke alt for mye på lengde og om dere kommer til å like det.

Søndagen har på en måte vært ett lite gjennombrudd for meg. Jeg har vært perfeksjonist i omtrent alt jeg gjør så lenge jeg kan huske, noe som sliter meg veldig ut. Det er bra og være perfeksjonist på noen ting tror jeg, men ikke på alt. Jeg vil ikke gå for mye inn på alt det her på bloggen fordi det er veldig personlig og er ting jeg sliter med. Føler det blir å vise svakhetene mine og problemene mine til verden, uten at jeg får så mye ut av det. Men jeg vil allikevel fortelle dette, fordi jeg har tenkt mye på det og fordi det var ett lite gjennombrudd for meg.

På søndag hadde vi en stoooor skoleoppgave, den siste vi skal ha i faget Medier og Kommunikasjon i år. Eller, vi har hatt oppgaven den siste uka, men på grunn av all cheerleadinga hadde jeg bare mulighet til å gjøre den på søndag. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om skolen lenger, jeg er så umotivert. Sånn har det vært lenge. Allikevel har jeg vært perfeksjonist i alt jeg gjør på skolen og brukt lang tid på alt jeg leverer selv om jeg egentlig ikke bryr seg så mye. Jeg bare klarer ikke å la være. Siden jeg er umotivert har jeg ofte levert etter tiden, men det jeg har levert har alltid vært bra.

Jeg er en person som tar ting fort og som er ganske god pÃ¥ Ã¥ skrive innleveringer og rapporter. Grunnen til at jeg forteller dere det er for at dere skal skjønne hva jeg prater om. I fagene jeg er god, kunne jeg nok ha fÃ¥tt en 4′er selv om jeg hadde tatt det litt med ro og ikke jobbet sÃ¥ hardt med alt jeg leverte. Ikke i alle fag, men i en del. Allikevel har jeg følt at 4′er i ett fag ikke er bra nok, siden jeg vet at jeg kunne ha klart mer om jeg hadde brukt tid pÃ¥ det. Dette har vært veldig slitsomt for meg. Jeg vet at jeg kanskje burde jobbe hardere med skole fordi jeg kunne vært veldig veldig god, men det er andre ting jeg heller vil prioritere og for min egen del har det ikke sÃ¥ mye Ã¥ si om jeg fÃ¥r en 4′er eller en 5′er faktisk. Kanskje noen hater meg for det og for at jeg tar det sÃ¥ lett, men jeg har vært lei skolen i over ett Ã¥r og sÃ¥ lenge karakterene mine i Ã¥r er nok til Ã¥ fÃ¥ meg inn pÃ¥ den linjen jeg vil inn pÃ¥ neste Ã¥r, har det jo faktisk ikke noe Ã¥ si etter det. Men for andre sitt inntrykk pÃ¥ meg, føler jeg at det har mye Ã¥ si. Og derfor har jeg ikke klart Ã¥ la være Ã¥ bruke mye tid og krefter pÃ¥ skolearbeidet. Noen ganger skulle jeg ønske det var litt lettere for meg å føle at det er greit å ikke være best i alt. Men det er noe som har vært der lenge og som jeg sliter med, den perfeksjonist greia.

Tilbake til søndagen. Skoleoppgaven. For en gangs skyld hadde jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke satt med skole hele dagen. Jeg koste meg, ryddet og vasket rommet, vasket badet, byttet sengetøy, så på Heroes med kjæresten, lagde god frokost, rett og slett hadde en bra dag. Jeg har enda ikke levert oppgaven, den er stor og selv om jeg faktisk prøver å korte ned litt for å vise meg selv at det går greit å levere noe som ikke er 100% for en gangs skyld, så må jeg jo levere noe. Skal skrive den ferdig når jeg er ferdig med dette innlegget, men det er ikke poenget. Poenget er at jeg koste meg, selv om noen sikkert mener jeg prioriterte feil. Jeg satte meg selv først og gjorde det jeg hadde lyst til istedet for å bare gjøre det jeg burde gjøre, sånn som jeg alltid gjør. Hvorfor skal jeg alltid gjøre alt etter boka når det ikke gir meg noen ting? Jeg har visst dette inne i meg lenge, men ikke klart å slappe av når jeg vet at det er noe jeg burde ha gjort. Så søndagen var ett gjennombrudd, det er første gangen jeg har klart det på veldig, veldig lenge.

Men det skremmer meg litt også. Det her er sånn jeg alltid har vært, hvordan kommer jeg til å bli om jeg begynner å endre det? Jeg vil jo heller ikke bli den slappe jenta som ikke bryr seg om skole eller noenting annet en interessene sine, for jeg vil jo ha en bra utdanning etter hvert tror jeg. Jeg trenger å finne en balanse, men perfeksjonist-mønsteret mitt har vært der så lenge at jeg føler det har blitt hvem jeg er, så det er skummelt å begynne å endre det. Selv om jeg vet at det er for det beste, og at det hadde spart meg for mye negativt, så er det jo litt skummelt. Og alltid skulle være på sitt beste hele tiden, vel, det sliter ut en person. Det slet i alle fall ut meg. Hvorfor bruke tid på det som ikke betyr noe når jeg kan gå etter drømmene mine eller bruke tid på å bare ha det bra og være til? Fordi jeg burde? Eller ikke burde? Mye som svirrer i hodet mitt nå.

Jeg prøver å forandre ting nå, prøver å gå den veien som er riktig for meg. Jeg bare håper jeg klarer det, og at jeg gjør det riktige. Jeg vet at det kommer til å bli flere kvelder med gråt fordi jeg er stressa over ting jeg burde ha gjort eller som ikke var bra nok, det tar tid og endre ett mønster. Men jeg prøver.

Har gjort en del endringer i livet mitt nå i det siste, eller prøvd i alle fall, som jeg skal fortelle der mer om i del to av dette innlegget. Er allerede veldig mye tekst så derfor bare deler jeg det.

Dette innlegget er langt, og jeg har skrevet det mest for min egen del og fordi jeg trenger å få ut litt tanker. Jeg prøver å ikke være altfor perfeksjonist med bloggen også, og noen innlegg vil jeg skrive for min egen del selv om de kanskje ikke blir de mest populære hos dere leserne. Jeg har så mange tanker for tiden og noe av det må jo ut.

Hater dere innlegg som dette, fordi de blir så lange og det er så mye å lese?
Eller er det greit noen ganger?

Onsdag: Skole til 15.40, hjem, rydde litt, trening fra 19.00 til 22.00, hjemme 22.30.
Torsdag: skole, oslo, kjøre til Skien, heie på landslagskamp, kjøre hjem igjen, i oslo 00.30, hjemme 01.00.
Fredag: stå opp 06.45, dusje, skole, oslo, kjøre til Larvik, heie på landslagskamp, kjøre hjem igjen, i oslo 23.45, hjemme 00.10.
I dag: Slappe av med kjæresten, oslo klokka 15.30, kjøre til Drammen, heie på landslagskamp, kjøre hjem igjen, hjem og slappe av/skrive skoleoppgave om jeg orker.

De siste dagene har gått så sykt i ett, i tillegg til dette trente jeg ingenting hele påskeuka og uka etter, nå har jeg trent 5 dager på rad. Det merker jeg på kroppen, haha! Men det er utrolig gøy å være ordentlig i gang igjen, selv om jeg var så sliten noen perioder i går at jeg nesten ikke fungerte. Har dessverre ingen bilder enda fra noen av dagene, men vet at det har blitt tatt litt bilder hvert fall, og at Espen har filmet en del, så det kommer nok litt etter hvert så dere kan få se!

Bilde fra sist vi heiet på landslagskamp, i spektrum. Jeg er rett over og litt til venstre for Mamelund :)

Syntes egentlig det er litt sånn småkleint å heie på kampene noen ganger, norskt publikum er helt umulig og dra med + at vi bare står i hjørnene (vi skal jo ikke være i veien for kampen, og det er jeg jo enig i, men da er det vanskelig å få kontakt med folk), så føler ikke alltid det er så mye vits i at vi er der. Men, gikk mye bedre i går enn på lørdag i alle fall, så håper det går bra i dag også. Er veldig forskjellig hvordan publikum tar oss imot, noen blir veldig imponerte og syntes det er kult, mens andre hater oss..

Norge tapte begge kampene forresten, i gÃ¥r var det kjempespennende og vi tapte med bare ett mÃ¥l. Krysser fingrene for at det blir seier i dag. For dere som er interesserte gÃ¥r kampen i kveld pÃ¥ tv2 Zebra. Vi er ikke noe særlig pÃ¥ tv, det hender man ser oss litt nede i hjørnet eller i bakgrunnen i time-out’ene, men ellers syntes vi ikke.

Må forresten bare nevne fort at det er helt uvirkelig å være så nærme spillerne som vi er når vi står og klapper dem inn. Har sett dem på tv så mange ganger, også plutselig er de der bare en meter fra meg. Helt uvirkelig!

Nå skal jeg spise frokost og kose meg og slappe av før i kveld, trenger litt overskudd.
Håper dere får en super helg alle sammen!

Åh, hvert eneste år har jeg en vårtradisjon som gir meg den beste følelsen i verden, som fyller meg opp med inspirasjon, håp og en glede som sitter langt, langt inni brystet. (klisjé, men sant).

Hvert år, når våren har kommet så langt at jeg kan gå ut når jeg kommer hjem fra skolen, sprer jeg snø utover, og ser på at den smelter. Da er det vår for meg. Jeg elsker den følelsen av å bokstavelig talt se at det kalde forsvinner litt eller litt, samtidig som sola varmer i ansiktet. Det er omtrent ingenting som slår den følelsen hos meg, og jeg har gjort det her så mange år tilbake som jeg kan huske.

Hvis du trykker på bildene kan du se dem i stort.

Endelig er det vår på ekte. Jeg har til og med blitt solbrent, når jeg sovna i sola på mandag. DEILIG, for det betyr at det er vår. Er det en tid som er inspirerende, hvor alt spirer og gror og man virkelig har tro på en ny start, så er det våren. Jeg elsker våren, jeg. Jeg elsker sommeren også, men det er på en annen måte. Våren er så full av forventninger, og jeg blir så inspirert av det.

Har du noen vårtradisjoner? :)

Åhh, det skal bli så bra!

Pc’en min er i form igjen tror jeg, de fikset den kjempefort, men blir spennende Ã¥ se hvor lenge den holder! Problemet lÃ¥ kanskje i laderen trodde de, selv om den kræsja uten laderen ogsÃ¥ (med batteri), sÃ¥ jeg skal levere inn alt i morgen. Men den fungerer for nÃ¥ hvert fall, sÃ¥ jeg er happy.

Denne uka blir omtrent bare cheer for meg. Trente på mandag, trener tre timer i kveld og deretter skal jeg være med laget mitt å heie på landslagskamper i håndball (herrer) både torsdag, fredag og lørdag. Vi har heiet på en landslagskamp i Spektrum før, var veldig gøy, men også litt utfordrende da man merker veldig godt at norskt publikum ikke er vant til cheerleadere. Ikke alle tar oss like godt imot, men jeg tror det blir veldig gøy da! Så om du ser på landslagskampene på tv (om de blir sendt, men det blir de vel?) så kan det hende dere ser oss i bakgrunnen innimellom!

I anledning denne uka som omtrent bare blir cheer for meg, tenkte jeg det var på tide å poste videoer fra NM for dere, endelig! Blir veldig mye Viqueens her, men Viqueens ligger foran de fleste lag og vant omtrent alt på NM, så da blir det bare sånn. :)

Viqueens Spirit, vinnere i klassen Senior Cheer All Female og dermed også vinnere av kongepokalen;

NRC Tigers Sheriff, vinnere i klassen Senior Group Stunt Mixed (både gutter og jenter);

Viqueens Shorties, vinnere i klassen Senior Group Stunt All Female;

Viqueens Innovation, vinnere i klassen Senior Partner Stunt;

Charmers All Stars, 3.plassen i Senior Cheer All Female (de hadde SYKT kul dansedel, kom bedre frem på ordentlig enn i filmen, men den er sykt kul). Disse har blitt utrolig mye bedre siden i fjor, var kjempegøy å se på dem på NM!

Viqueens Force, vinnere i klassen Senior Cheer Mixed;

Det var noen av alle lagene som var der. Kanskje litt kjedelig at jeg nesten bare viser vinnerne, men det er jo oftere å se på de høyest opp, i tillegg er det mange flere videoer ute av dem. Har prøvd å finne de gode videoene, selv om det er en del skriking på disse også er det noen som er mye verre, kjedelig når man ikke hører musikken.

Fant faktisk ingen filmer av laget mitt på youtube, alt ligger på facebook. Men vet ikke hvordan jeg legger ut facebook-filmer pluss at facebook er sperra fra skolen, så det får i så fall bli senere. Har noen samlevideoer fra ishockeykamper vi har heiet på og lignende før også som jeg gjerne vil vise dere, men som sagt, det får bli senere.

Cheerleading har blitt gøy igjen for meg i det siste, og det er jeg så glad for. Var så mye stress og negativt en periode, men nå gleder jeg meg virkelig til treninger igjen! Superdeilig.

Vil dere at jeg skal vise mer bilder eller fortelle mer om cheerleading og trening generelt her på bloggen forresten? Jeg er egentlig veldig aktiv å trener mye, så føler jeg har en del tips jeg kunne ha kommet med, om dere er interessert. :) 

SÃ¥ det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg hele helga. Hver gang jeg prøver Ã¥ starte den opp krasjer bare systemet, sÃ¥ blir skjermen blÃ¥, ogsÃ¥ skrur den seg av igjen. Skal levere den sÃ¥ hÃ¥per de fÃ¥r fikset den fort, er litt hÃ¥pløst Ã¥ blogge fra andre steder egentlig – for det første har jeg ingen annen egen pc sÃ¥ jeg mÃ¥ isÃ¥fall lÃ¥ne fra andre og jeg bruker litt tid pÃ¥ Ã¥ skrive innleggene mine (klarer ikke gjøre det mens noen stÃ¥r utÃ¥lmodig og kikker meg over skulderen), og det er pÃ¥ den jeg har alle bilder og alt mulig i forhold til bloggen.

Men det er jo skolepc’en (jeg bruker den i alt skolearbeidet mitt) sÃ¥ burde jo forhÃ¥pentligvis gÃ¥ fort, jeg fÃ¥r jo ikke gjort noe skole heller uten programmene som ligger pÃ¥ den. Utenom litt allmennfag da, men det har jeg nesten ikke pÃ¥ media.

Krysser fingrene for at den er fikset i løpet av noen dager.